Nidarosdomen med hellig Olav og andre helgener

Olav den hellige

I Norge i dag er det veldig forskjellig hva folk tror på. Mange sier også at de ikke tror på Gud. Før var det imidlertid ikke sånn, for tradisjonelt er Norge et kristent land. Men veldig langt tilbake i tid trodde folk på guder som Odin og Tor, i tillegg til mange andre guder. Dette ble det slutt på for cirka 1000 år siden, for da ble Norge kristnet.

I Norge sier vi at middelalderen ble innledet med kristningen. Perioden før, rundt regnet mellom 800 og 1050, kaller vi vikingtiden. Men hvordan ble så Norge kristnet? Over lengre tid kom det misjonærer fra England, for der var folk allerede kristne. Disse misjonærene ville overbevise nordmennene om at de måtte gå over til kristendommen. Dette tok likevel lang tid, for det var slett ikke alle som ville la seg døpe.

Sagaene forteller oss mye om de såkalte kristningskongene. Den første kongen som ville kristne nordmennene var Håkon den gode. Han hadde ikke så mye hell, kanskje fordi han var for snill. Håkon den Gode var likevel en god administrator som bygde opp forsvaret i Norge. Det kom en ny ordning som man kaller leidangen og som baserte seg på at bøndene skulle utruste skip som skulle forsvare landet.

Senere kom det en annen kristningskonge som hadde mer hell. Det var Olav Tryggvasson. Han gikk hardt til verks for å få gjennom sin vilje, men han fikk ikke være konge i mange år før han ble drept. I dag er Olav Tryggvasson mest kjent for at han grunnla byen Trondheim. Det er den samme mannen som du ser på dette bildet. Mellom beina har han hodet til guden Tor. Dette skal symbolisere at kristendommen har vunnet over hedendommen.

Olav Tryggvason med Tors hode mellom beina

Når det gjelder kristningen av Norge er det likevel én konge som hører ekstra mye om. Det er Olav Haraldsson, den samme kongen som også omtales som Olav den hellige. 

Olav Haraldsson vokste opp på Østlandet. Han var nok en utålmodig type, for han ville vekk så fort som mulig. Han ville nemlig bli viking så han kunne se mer av verden. Vikingene var ikke kristne. Tvert imot – de røvet fra klostre og drepte både prester, munker og nonner. Likevel ble Olav etter hvert overbevist om at kristendommen var den riktige troen. Derfor dro han snart tilbake til Norge for å få folk til å bli kristne. 

I Norge kjempet Olav først for å bli konge. Han mente han hadde rett til det, for han hadde jo kongelig blod. Han var nemlig etterkommer etter Harald Hårfagre, kongen som hadde samlet Norge til ett rike. Olav ble konge av Norge etter å ha nedkjempet sine motstandere. Men det var mye vanskeligere å få folk til å bli kristne.

Olav brukte rå makt for å få sin vilje. Han tvang folk til å la seg døpe og mange som nektet ble drept. Da kan man jo også forstå at han fikk mange fiender. Etter noen år måtte Olav flykte landet. Den danske kongen Knut den mektige tok nå over med støtte fra lokale småkonger. Men etter en stund kom Olav tilbake. Han hadde samlet en hær og møtte sine motstandere i Verdalen i Trøndelag. Olav Haraldsson ble drept ved slaget på Stiklestad den 29. juli 1030.

Allerede like rundt slaget ble det sagt at han var en hellig mann. Før slaget skal han ha fått kornet til å reise seg igjen på en åker der han hadde ridd med hæren sin. Etter slaget sies det at en blind mann gnidde litt av Olavs blod i øynene og at han deretter kunne se igjen. Det skal også ha vært en solformørkelse under slaget.

Olav var nå død, men ikke glemt. Den danske kong Knut hadde makten i Norge, men heller ikke han ble spesielt populær. Han var for øvrig heller ikke så godt likt i England, der han også satt med makten.

Etter slaget på Stiklestad hadde noen venner tatt vare på levningene til Olav. De ble fraktet til det stedet der domkirken i Trondheim ligger i dag. Der ble Olav gravlagt i hemmelighet i en sandbanke.

Ett år senere ble graven åpnet med flere vitner til stede. Man sier at det kom en duft av roser ut av graven. Olav lå som om han sov. Neglene, skjegget og håret hadde vokst. Én av de tilstedeværende, dronning Alfiva, mente at dette var naturlig for “lik råtner dårlig i sand”. De andre, inklusiv biskopen, mente imidlertid at de var vitne til et mirakel. Olav ble han erklært hellig, han var blitt en helgen: Olav den hellige. Det begynte å komme pilegrimer til stedet der Olav var blitt gravlagt. Derfor ble det også bygd en kirke der. Etter hvert ble kirken større og flottere. Dette er den samme kirken som vi kaller Nidarosdomen i dag.

På bildet under ser vi Olav den hellige med øksa og rikseplet. Statuen står på Vestfronten på Nidarosdomen. Der står det også veldig mange andre statuer, og noen av dem ser du bilde av i denne artikkelen. På bildet øverst står forresten helgenkongen sammen med tre andre norske helgener.

Olav den hellige

Men i middelalderen lå Hellig Olav også inne i selve kirken. Han lå i et stort sølvskrin dekket av edelstener. Skrinet lå der hvor høyalteret i kirken står i dag.
Spesielt én dag i året kom det mange pilegrimer. Det var den 29. juli, den dagen som slaget på Stiklestad ble markert. Pilegrimene kom fra både Norge og fra nabolandene, og alle ville se skrinet med helgenen som ble båret i prosesjon gjennom byens gater. Olavsskrinet ble åpnet på samme dag, men bare noen få utvalgte fikk se selve helgenkongen.

I 1537 ble reformasjonen innført i Norge. Det betyr at landet sluttet å være katolsk og ble protestantisk. Det betydde også at man ikke lenger skulle tro på helgener. Det var danskekongen som hadde makten i Norge nå. Han bestemte at Olavsskrinet skulle bli tatt med til København og smeltet om til sølvmynter. Helgenkongen Olav ble gravlagt på ukjent sted og i dag vet ingen hvor han ligger. Kanskje ligger han på kirkegården ved Nidarosdomen, kanskje et annet sted. Noen sier også at skipet som skulle bringe skrinet (uten helgenen) til København sank et sted ute i Trondheimsfjorden. Det hadde vært utrolig morsomt om man kunne finne skrinet igjen, men dessverre er historien om skipet som sank bare et sagn – det er ikke dokumentert noe som helst sted.

Domkirkegården Nidarosdomen
Nidarosdomen

Veldig mye har skjedd siden Olavsskrinet forsvant. Kirken har blitt herjet av brann flere ganger. På 1800-tallet var den i svært dårlig stand. Derfor begynte man å gjenoppbygge de delene som var ødelagt. Hele dette prosjektet varte i 100 år. I dag er det helt sikkert den flotteste kirken i Norge, og kanskje i hele Norden.

Har du forresten noen gang vært i Nidarosdomen?  Det er en veldig flott kirke som det absolutt er verdt å besøke. På Nidarosdomens nettsider finner du mye informasjon og mange andre fine bilder. På Wikipedia finner du forresten en fin artikkel om Nidarosdomen med bilder fra både før og etter restaureringen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *